Et 45 MW fotovoltaisk (PV) anlegg lokalisert i en ørkenregion i stor høyde opplevde gjentatte feil i DC-kombinasjonsboksene. Anlegget, drevet av en uavhengig kraftprodusent som betjener et regionalt kraftnett, hadde vært i drift i seks år. Mer enn 1400 strengkretser matet inn i 28 kombinasjonsbokser, som hver bærer opptil 1000V DC fra solcellepaneler til sentrale omformere.
Anleggets driftsteam møtte økende press for å redusere uplanlagt nedetid da den lokale nettoperatøren innførte strengere tilgjengelighetsstraff. Med sommertemperaturer over 45°C var den termiske spenningen på DC-komponenter alvorlig.
De originale sikringsholderne var generiske enheter vurdert kun for 600V DC. De var underdimensjonerte for anleggets 1000V strengkonfigurasjon. I løpet av 18 måneder registrerte driftsteamet 23 sikringsholderfeil på 11 kombinasjonsbokser.
Symptomene var konsekvente: sikringsholderklipsene mistet fjærspenningen etter gjentatt termisk sykling, og skapte kontakter med høy motstand. Ved 1000V DC forårsaket en dårlig tilkobling lokal oppvarming og mikrobuedannelse. I flere tilfeller smeltet sikringsholderen, og kombineringsboksen måtte tas offline for nødreparasjon. Hver hendelse kostet i gjennomsnitt 4800 dollar i tapt energiproduksjon, reservedeler og arbeidskraft.
Tidligere forsøk på å stramme klipsene og påføre ledende fett løste ikke problemet. Etter en ny nedsmelting beordret anleggslederen en fullstendig gjennomgang av sikringsholderens spesifikasjoner.
Ingeniørteamet evaluerte tre alternativer. Den første var en standard DIN-skinne sikringsholder vurdert for 1000V DC, men klipsene var laget av en kobberlegering av lavere kvalitet som fortsatt ville korrodere i den salte ørkenluften. Det andre alternativet var en proprietær løsning som krevde å bytte hele kombineringsboksen, noe som overskred vedlikeholdsbudsjettet.
Det tredje alternativet var Soutya DC 1000V sikringsholder. Tre faktorer var avgjørende:
Soutya-sikringsholderen kom også med et matt nylonhus som motsto ultrafiolett nedbrytning, et problem som hadde forårsaket sprø sprekker i de gamle enhetene. Innkjøpssjefen bekreftet at Soutya ga tre års garanti basert på faktisk likespenning og strømdata fra anlegget.
Oppgraderingen ble faset over fire uker, i løpet av anleggets senvintervedlikeholdsvindu. Driftsteamet byttet ut 520 sikringsholdere i etapper, en kombinasjonsboks om gangen, for å unngå omfattende systemstans.
Den eneste betydelige vanskeligheten var den tette trådbøyningsplassen inne i kombineringsboksene. Soutya-sikringsholderens terminalorientering gjorde det enkelt å trekke 6 mm² PV-ledninger uten å tvinge bøyninger, så problemet ble løst i løpet av få timer.
Tolv måneder etter oppgraderingen sammenlignet operatøren ytelsesdataene med de to årene før utskiftingen.
Anleggssjefen bemerket også at tilgjengelighetsstraffen fra nettoperatøren ble redusert til null i de tre siste månedsoppgjørsrapportene. I et stresset marked rettferdiggjorde den forbedringen alene investeringen på 11 000 dollar i maskinvare.
"Vi mistet tilliten til de originale sikringsholderne etter den andre nedsmeltingen. Soutya DC 1000V sikringsholderen har gitt oss en pålitelig tilkobling som vi kan forutsi. Termobilderesultatene er klare, og teamet mitt kan fokusere på rengjøring og momentkontroller i stedet for nødutskiftninger," sa anleggets vedlikeholdsdirektør.
For driftsteam som administrerer 1000V DC-kretser i solcelleanlegg, lagringssystemer eller industrielle DC-nettverk, tilbød prosjektet tre praktiske takeaways.
Hvis anlegget skulle gjøre dette igjen, ville den ene forbedringen være å bytte ut sikringsholderne tidligere, under den første idriftsettelse av utstyret. Forebyggingskostnadene var en tredjedel av kostnadene ved de to første nødreparasjonene.
[1] IEC 60269-1. Lavspenningssikringer - Del 1: Generelle krav [S]. 2020.https://webstore.iec.ch/publication/62496
[2] Aldringskarakteristikker for kontaktelektroder til lavspent likestrømsbrytere [J]. Energies, 2021, 14(20): 6838.https://doi.org/10.3390/en14206838


Jack
Soutya